Her følger noen bilder fra fredag 3. august..
|
Seiltur til Carribian
|
Planer er til for å endres. Aller først var planen å være i London nå – der skulle vi heie på Olaf Tufte og roerene. Det ble feil tidspunkt og langt mer kostbart enn det vi hadde sett for oss. Nå er vi i Strømstad. Heier på Olaf gjør vi fortsatt, selv om det ikke helt har gått hans vei – men via radio, nett-tv og diverse storskjermer. I Strømstad har vi hatt familiegjenforening med Marit og Anders. De kom for å hilse datter, svigersønn og barnebarn hjem, i alle fall hjem til Norden. Lise og Tobias fikk igjen bo på hotell og var riktig så fornøyde.
Vi har hatt noen, rett og slett, herlige dager på denne svenske perlen av et sted. Gilde naboer fra Åsgårdstrand, Østfold og Göteborg. Selv om det ble èn dag med regnvær, gjorde jo det ingen verdens ting, så lenge det også var andre barn som syntes krabbefiske, froskefanging og makrellfiske var glimrende aktiviteter på en regnfull dag. Strømsund er en såkalt nødhavn. Dvs at båter som kommer ut for uvær kan seile inn dit for å søke ly for vær og vind. Slik har det vært i kanskje 900 år .
I gamledager seilte man ikke om natten. Da ble Strømsund brukt som av båter som gikk langs kysten av Sverige som overnattingshavn. Der inne ligger man trygt for all slags vær. Det blåste 15 m/s i Strømsund da vi var der. Vi lå trygt og godt fortøyd til en brygge i sundet. Nesten alene. Selv om havnen er skjærmet for alle slags vinder, og en av de flotteste i hele Sverige er den lite besøkt når vinden blåser mye. Rart ikke sant? Det synes iallefall vi.
Takk spesielt til Thea og Elina med familier som var med å gjøre oppholdet vårt så flott! Det ble godt med makrell og for ikke å snakke om frosk! Interessant var det å se da lavvannet måtte være på absolutt lavest; 2,20m holdt ikke helt for den ene naboen vår. Han måtte pent vente på mer vann under kjølen før han kunne dra videre.
Vi er igjen svært fornøyde med vår kjøl på 1,95 med våre 360 kg ekstra bly i kjølen. Her kommer noen bilder fra Størmsund.
Etter avreise fra Marstrand satte vi kursen mot Gullholmen. I etterhvert kjente og kjære leder satte vi seil på en flott 5-7 ms fra sydvest. Vi “skled” oppover kysten på vei til Gullholmen. På Gullholmen var det ikke plass til oss. Det var det heller ikke i Fiskbeckkil eller Lysekil. Derfor ble det satt kurs mot Kungshamn. Der finnes alltid plass. Det er iallefall vår erfaring. Neste dag var det tid for en tur til Smøgen. Med rutebåten som går fra Kungshamn. I Smøgen ble det gjensyn med de flotte svabergene som vi gikk tur i for ca 13 måneder siden sammen med Marit og Anders. Ungene og far selv fikk bygget varder og diverse andre ting, slik som fotballmål, i gråstein. Kvelden ble brukt til fisking. Lise og Tobias har kjøpt seg hver sin nye fiskestang. Tobias klarte å fiske en torsk i Kungshamn. Det var ikke lett å kaste med stang mellom alle båtene.Neste dag var det tidlig opp. Vi skulle til Strømsund på Vederøerna. Lise har fått seg en ny kasse til å stå på når hun styrer.
Stående på den nye kassen tok Lise Nostra Vida ut fra kai, gikk over sundet og la til på dieselbrygga i Kungshamn. Deretter styrte hun gjennom hele Sotekanalen. En tabbe vi har gjort på turen er å legge alle kart og havneguider for Sverige igjen i Homborsund. Vi trodde vel ikke at vi skulle hit på hjemveien. Vi kom oss til Strømsund. En nydelig plass. Her traff vi den delen av Bratbakk familien som ikke er reist hjem. Vi grillet og koste oss på ,til nå, sommerens flotteste dag. Kvelden ble brukt til froske- jakt og bryggerdans. Hele 16 frosker ble fanget. Noen synes de er fine og morsomme. Andre synes de er ekle – og noen foretrekker rett og slett bryggedans.
Kanskje det er fordi byen ble grunnlagt av en normann, at man trekkes mot denne byen? Håkon Håkonsson grunnla Marstrand på 1200-tallet og det var vel helst grunnet beliggenheten. Nær havgapet og ofte isfri, var Marstrand lenge en stor fiskehavn og utgangspunkt for den internasjonale sjøfarten.

Vi som har sterke bånd til Stavanger vet at tilgangen på sild eller havets sølv, ofte var forskjellen på velstand og fattigdom. På 1500-tallet ble Marstrand sildefiskets sentrum i Europa. Paris gatelamper brant med sildeolje fra Marstrand! Med silden kom det arbeidsfolk fra fjern og nær og den lille øya ble på denne tiden kjent for sin umoral. Så forsvant silden.
Ved freden i Roskilde i 1658 ble Marstrand svensk. Festningen som er en av byens hovedattraksjoner ble bygget i denne perioden. på 1700-tallet kom silden tilbake og man hadde behov for ny arbeidskraft. For å lokke arbeidere til Marstrand innførte man “Porto Franco”, hvilket betød frihavn; fri for skatter og avgifter og total religionsfrihet. Skandinavias første synagoge ble grunnlagt i Marstrand.
Etter at silden igjen forsvant ble byen tvunget til å finne nye inntektsgrunnlag. Havbad ble moderne på 1800-tallet og Marstrand blomstret på ny. Her kom de finere menneskene for rekreasjon og adspredelse på Societetshuset, Turisthotellet og Marstrand varmbadhus.
Det er fortsatt normenn i Marstrand og vi kommer gjerne hit i båt. Marstrand er blitt Sveriges seilhovedstad. Vi selv har hatt noen flotte dager her sammen med gode venner. Hyggelig gjensyn med farmor Toril og Beste på Afrodite igår. Pål og Pauline som vi kjøpte vår første båt, Madonna av, er her med sine fire barn; til stor glede for alle ombord på Nostra Vida.
I morgen seiler vi videre nordover. Vi vet ikke helt hvor vi stopper; men vi deler det på bloggen neste
gang vi har nett…
Etter å ha ventet en dag på riktig seilvind var det duket for Gøteborg. Her hadde vi avtale med Afrodite og besøk i Liseberg. Forventningene var høye i begge båter. Tross regnvær i starten ble det en super dag og barna ga den terningkast 6. Tobias ble den lykkelige vinner av en svensk and da han vant på en “straffesparkautomat”! Alt hva mitt skip er lastet med nå!! Vi lå en natt i marinaen Långdrag og tok trikk inn til Liseberg. Det fungerte mycket bra.
Så kom finværet og vi dro ut på skjærene. Ankret opp i Utkäften på Klaverön og fant en fin holme å grille på. Barna løper rundt, leker og nyter sommeren. Idag har Torill tatt morgenbad og da er det sommer. Vi er fortsatt på tur og nyter det i fulle drag. Nå har vi nådd Marstrand og her er det alltid noe som skjer. Vi er forsatt sammen med våre venner i Afrodite.
Etter at vi kom tilbake til Europa var et av turens store mål å fiske laks i Mellbystrand sammen med Ola og Caroline. Ola kommer fra Mellbystrand i Syds-Sverige og her renner elven Lagan ut i Kategatt. Derfor finnes det også laks her. Både oppdrettslaks og villaks. Oppover elven står sportsfiskere i kø for å prøve fiskelykken. I fjor dro det opp 4000 laks til sammen.Vi derimot fisker laks med garn i sjøen utenfor elvemunningen. Av en eller annen grunn er dette lov. Og det er jo bra, at noe er lov.
Da Ola kom hjem fra Caribbean laget han et helt nytt laksegarn på 180 meter. Og så hadde han jo selvsagt noen gamle garn også. Til sammen ble dette 300 meter garn som skulle i sjøen.Det er mye utstyr som skal klargjøres. Først måtte vi vaske garnene. Til denne jobben hadde Ola innrettet seg med en fiffig løsning. Han hadde satt sammen noen rør som han festet en høytrykkspyler til og så var det bare og dra garnene gjennom røret og vips så var de rene. En slik løsning må vi få oss i Homborsund. Så var det bare å finne frem dregger, vakere, tauverk og Olas nye fiskebåt. Sette båt og utstyr på elven og kjøre ut til sjøen. Vi satte garnet på 3 – 5 meters dyp inne fra land og utover i sjøen. Så var det bare å vente til neste dag. Kvelden ble brukt til å diskutere det alle laksefiskere diskuterer seg imellom. Vær, vind og vannmengde i elven. Hvor laksen står, og går, og hvordan
laksen “tenker” når den skal ta seg opp i elven den kommer fra for å reprodusere seg. Man får mest laks når det blåser passe fra nord-vest sa Ola. Det gjør det nå, fortsatte han. Hvorfor får man mest laks da spurte jeg. Jeg vet ikke sa Ola. Slik har det alltid vært og sånn er det bare. Da er det vel slik da tenkte jeg.
Neste dag dro Ola, Tobias og jeg ut for å se i garnet. Da blåste det skikkelig fra nord-vest. Vi la ut fra stranden og jobbet oss gjennom bølgene som bryter der inne. Ute ved fiskeplassen var bølgene mer medgjørlige og vi fikk tatt opp garnet. Ola hadde rett. Nord-vesten hadde igjen gitt resultater. 2 fine lakser på 3 og 5,5 kilo.Begge var villaks. I tillegg fikk vi 2 makrell, 7 flyndrer og 2 store “tjockleppade multe” som det heter på svensk. Begge godt over 2 kilo. Disse fiskene er visstnok nye i området ifølge Ola. Førnøyde satte vi garnet ut igjen i sjøen. Så var det bare å vente på neste trekk som skulle skje til kvelden. Ventetiden
gikk med til å filletere fisken, prate mer om laks og laksefiske, samt tilberede et herlig laksemåltid. På grillen hjemme hos Olas foreldre satte vi en liten boks med røykspon. Da det begynet å ulme i denne la vi på 2 hele sider med laks krydret med salt og sort pepper og revet sitronskall. Til dette serverte vi svenske nypoteter, erter, grillede tomater og greddefil. 9 stykker til bords til et av sommerens store måltider. Alt dette krydret med det en flott svensk sommerkveld har å by på. Vi spiste opp all laksen, men da var det bare å dra ut til garnet for å hente en ny. Denne gangen var Lise med. En ny villaks kom opp av sjøen. Neste dag hadde vinden dreid på syd og da ble det ingen ting. Vi tok opp garnet. Så er det altså nord-vesten som teller selv om Ola ikke vet helt hvorfor.
Neste dag var nordvesten tilbake, men denne gang i så store mengder at vi ikke kunne gå ut med båten. Så her endte vårt eventyrlige laksefiske for denne gang. 3 fine lakser, mye moro for store og små, samt
flere herlige laksemåltider. Også fikk vi mer laks enn Kjell i Milla. Nå koser vi oss fortsatt i Mellbystrand sammen med Ola og Caroline noen dager til før vi setter kursen mot Gøteborg og Liseberg.Vi er i skrivende stund hos Olas foreldre og skal til å nyte en bedre middag. Med dette bildet ønsker vi dere en god helg og kan røpe at det blir fiskeblogg om ikke så lenge
Vi rakk en veldig hyggelig middag, med en Roskilde-utslitt Cathrine i Odense før vi heiset seil igjen. Denne gangen gikk vi for nattseilas og valget viste seg å være godt. Vi ventet til kulingen hadde “lagt” seg og seilte inn i atter en vakker solnedgang.
Samsø med sine mange vindmøller vil vi besøke ved en senere anledning. Her seilte vi nå bare forbi. De andre mindre øyene vi seilte forbi så også innbydende ut. Stig hadde første vakt og fikk det meste hektiske strekket. Det var tett trafikk i separasjonsfeltet i Store-Bælt. Det mest spennende var alikevel møtet, 150 meter ifra, med en seilbåt uten en eneste lanterne! Dette møtet skjedde selvfølgelig på det mørkeste av natten. Vi lurer på hvordan det kan være mulig å seile slik uten å
være synlig for andre. Rimelig uforsvalig! Torill fikk nyte siste del av natten inklusive nydelig soloppgang. Så ventet Toreskov, syd for Halmstad. Her har vi hatt en trevelig kveld i Nostra Vida med Lise,
Kjell og Iona fra Milla og Caroline og Ola fra ReLax. Ola og Kjell hadde fisket både ørret og laks som ble servert, sammen med den spesielle “Ulster”potatisen som dyrkes her. Vår Lise hadde bakt sitronmuffins og med 9 rundt bordet som var så fornøyde for å se hverandre igjen, gikk kvelden fort. Nå har Milla satt kurs for Tønsberg. Her er planen at de seiler inn på søndag. Vi skulle gjerne stått og tatt
imot dem men vi er så heldige å fortsatt ha noen uker igjen av vår egen tur. Nå har Caroline og Ola installert oss i “strandhyttan”. Utenfor ligger Sveriges lengste sandstrand der vi nå skal gå tur. Så er det bare å forberede det store laksefisket.
Til strandhyttan følger rett til å fiske laks med garn. Dét har vi aldri vært med på! Mye spennende venter!!
Etter et forholdsvis kort opphold i Tyskland har vi gått Lillebælt til nordsiden av Fyn. Vi har hatt et hyggelig møte med Danmark i både Sønderborg og i Middelfart på vei hit.
Caribbean.
godt. Nostra Vida har ligget trygt i marina i Bogense, mens vi har fått invie gjestehuset! Vi takker og bukker for fantastisk gjestfrihet og for likeledes traktement! Lise og Tobias har vi knapt nok merket
disse dagene. De har lekt, lekt og atter lekt.Det var helt klart mye å ta igjen. Lise syntes barna hadde forandret seg veldig. “Helena var blitt like stor som Noah. Noah var blitt like stor som Niklas og Niklas var blitt…enda større”,oppsummerte Lise. Det var naturlig nok en veldig god opplevelse å treffe de alle igjen. Stig og Lars har proviantert og brukt god tid hos både baker, grønnsakshandler og jeg vet ikke hva. Vi
har holdt noen fortreffelige danske måltider med en “hipp, hipp hurra-stemning” som vi vil drømme om i lang lang tid fremover. For de som har tenkt seg en tur innom denne dejlige delen av Danmark, vil jeg på det sterkeste anbefale å prøve
litt fynsk røgeost. Stig vil nok like sterkt anbefale de ulike silderettene. For ikke å glemme de nye kartoflene, jordbærne, aspargesen, blomkålet, det lokale ølet og avslutningsvis det uimotståelige bakverket. Mmmmm… Barna har lekt på stranden, badet og fisket krabber. Det har vært fotball, gjemsel og spill og tiden syntes nok å ha gått så alt for fort. For denne gang sier vi takk for oss på Fyn. Hit må vi nok tilbake
og oppleve det vi ikke rakk i denne omgang.